Overvåker 1000 år gamle graver i Stavanger

Miljøovervåkning i Stavanger handler om 1000 år gamle hodeskaller, skjelett og beinrester. Oppdragsgiver er Arkeologisk museum (UiS). Oppgaven er å sikre kulturlag fra middelalderen i Stavanger. 

Tett på ytterveggene til Stavanger domkirke pågår et forskningsprosjekt. Bak står Arkeologisk museum (UiS) som er et tverrfaglig universitetsmuseum som forsker på de lange linjene mellom fortid, nåtid og framtid. UiS samarbeider med NIKU på prosjektet.

– Vi vil finne ut mer om Stavangers tidligere innbyggere, sier forsker Hege Ingjerd Hollund på Arkeologisk museum. Hun leder det tverrfaglige forskningsprosjektet finansiert av Norges Forskningsråd.

Cautus Geo etablerte instrumenteringen i mai i år. Også inne i Stavanger domkirke har Cautus Geo etablert automatisk og kontinuerlig overvåking. Det skjedde under restaureringen av kirken. Et nettverk av sensorer sender løpende oppdaterte data til Cautus Web.

– Sensorene vil avdekke eventuelle endringer og varsle via Cautus Web om forholdene endrer seg, sier miljøgeolog Jørgen Engebretsen i Cautus Geo.

Landets eldste

Overvåker graver fra middelalderen

Stavanger domkirke er landets eldste stående middelalderkirke. Den er fra 1100-tallet og var bispesete fra 1125. I 2025 har den 900 årsjubileum Da skal kirken igjen skinne, etter at den har vært under rehabilitering siden mai 2020.

Under rehabiliteringen jobbes det også arkeologisk med utgraving og undersøkelser. Det skjedde sist i 1967. Nå kommer nye funn for dagen. Under kirkegulvet ble det funnet gravkamre. De er gravd ut og instrumentert for å overvåke bevaringsforholdene fremover.

– Også utenfor kirken, som er et eget forskningsprosjekt, skal vi ha kontroll med bevaringsforholdene i kulturlagene fra middelalderen, sier Hollund.

DNA-testing

På utgravingsområdet tett inntil ytterveggene på kirken, ble det funnet skjeletter og beinrester.

– Ikke overraskende. I middelalderen var det en kirkegård. I dag ser du ikke spor etter den, men skjelettfunn på gamle kirkegårder er som forventet, sier NIKUs Vibeke Vandrup Martens. Hun er en av forskerne i prosjektet og også ansvarlig i NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) for prosjektet.

– NIKU hjelper oss også med å tolke og forstå miljøovervåkningen Cautus Geo har etablert. Nå skal vi forske videre på beinrestene vi har funnet i utgravingen. Er DNA bevart i skjelett- og beinrester har vi et godt utgangspunkt for å kunne si noe om helse, hvor de kom fra og annet spennende som kan gi oss mer kunnskap om forholdene i Stavanger i middelalderen, sier Hollund.

5 år med data

– Overvåkningen har akkurat startet. Den skal fortsette i fem år. Vi trenger kunnskap om bevaringsforholdene og stabiliteten i bevaringsforholdene, sier Vandrup Martens.

– NIKU har god kompetanse på miljøovervåkning og gir god støtte og bistand, sier Hollund.

NIKU har en rammeavtale med Cowi og Cautus Geo om miljøovervåkning av kulturlag fra middelalderen og har etablert overvåkning en rekke steder i landet. Nå også de gamle gravene ved Stavanger domkirke.

– Vi vil vurdere mulig forlengelse av overvåkningen underveis. Først må vi sikre en lengre dataserier og avdekke om forholdene er stabile eller i endring, sier Vandrup Martens.

Instrumentering

• Dataloggeren CL2 (innhenter og overfører data)
• 3 sensorer måler pH
• 1 sensor måler oksygen
• 4 redoks-sensorer
• 5 sensorer temperatur
• Cautus Web – mottar, analyserer og omgjør data til informasjon som kan leses av kontinuerlig